Fjelltoppene er min medisin

Fjelltoppene er min medisin

Av: Mona Lisa Skipnes, Nordland Bedriftsidrettkrets

Fjelltoppene ble redningen da Karin Pettersen (70) mistet mannen sin.

Karin og mannen Arnfinn var aktive, de hadde hund og den måtte ha mosjon, så det ble naturlig å gå turer med hunden. Hun jobbet på Nordlandssykehuset og trivdes kjempegodt der.

Så en høstdag i september 2014 kommer hun hjem sent på kvelden etter vakt på sykehuset. Da står presten på døren, og hun skjønner umiddelbart at det må ha skjedd noe med mannen hennes.

Hele verden raser sammen, hun får vite at mannen som var på hytta deres i Beiarn hadde falt om og dødd brått og helt uventet.

- Han ble bare 68 år, jeg fikk sjokk for plutselig var grunnpilaren i livet mitt borte, forteller Karin. Jeg fikk en lammende følelse helt inn i sjela og det første året etter at han gikk bort har jeg problemer med å huske hva som skjedde.  Etter sjokkfasen opplevde jeg en bunnløs sorg og greide nesten ingenting. Heldigvis har jeg en fantastisk familie med 2 døtre, svigersønner og barnebarn som virkelig stilte opp.

- Den fysiske formen min var ganske laber, men jeg måtte ut å gå tur med hunden og siden jeg bor i Kvalvika gikk jeg og ofte noen i familien opp til Bestefarvarden på Brattenfjellet. Hver gang vi gikk tok vi med oss en stein, og slik ble varden til. Barnebarna var ofte med og de syns det var fint å ha med en stein til minne om bestefaren og etter hvert begynte de å omtale den som Bestefarvarden. Det var etter dette at svogeren min fikk laget skiltet med «Bestefarvarden» i 2014, forteller Karin.

Karin kjente at det å gå på tur gjorde sorgen lettere å bære.

- Jeg hadde hørt om Keiservarden, og hadde vel vært der et par ganger for mange år siden så i 2015 bestemte jeg meg for å utforske denne turen også.

- Formen var fremdeles dårlig og de første turene var jeg så sliten at jeg brakk meg, men jeg bestemte meg for å fortsette. Når jeg kom opp på toppen og fikk med meg utsikten tenkte jeg «du verden – hvor deilig» - jeg hadde nådd målet mitt. Det som også er så fint er at jeg fikk en så fin letthetsfølelse når jeg gikk ned igjen.

På turene opp og ned Keiservarden treffer Karin mange andre turgåere og Karin som er utadvendt kommer etter hvert i kontakt med flere andre som også går jevnlig.

- Tenk at ei av de jeg ble kjent med er i dag min beste turvenninne. Det er fint å gå på tur alene, men enda bedre å gå sammen med noen, fastslår hun.

Turvenninnen kjente til Ti på Topp og hun oppfordret Karin til å melde meg på, og det gjorde hun for første gang i 2017.

- Jeg ble så begeistret for turene og ikke minst å komme meg til steder jeg aldri hadde vært på før. Hver tur ble en ny opplevelse, og det beste av alt – jeg kjente at formen begynte gradvis å bli bedre og bedre. Det var kjempetungt i starten, spesielt de høyeste toppene, men for en seier å komme seg opp på toppen og nå målet jeg har satt meg, sier hun entusiastisk.

- Ti på Topp turene har hjulpet meg enormt mye. Naturen, stillheten, fuglekvitter, ei elv som renner, skogen, blomstringen – alt dette gir meg så mye.  

Når Karin går på tur kjenner hun at døren til sorgen lukker seg igjen og hun får pause fra sorgen. Hun har deltatt på Ti på Topp i 2017, 2018 og 2019.

- Det er så godt å gå på tur, bli sliten og kjenne en fred i kroppen. Turene gir meg noe tilbake uansett om den er lang eller kort. For meg fungerer dette veldig bra. Nå har jeg akkurat fullført Ti på Topp for i år, og allerede nå gleder jeg meg til neste sesong.

- I den tunge tiden etter at jeg mistet mannen min har jeg aldri tatt en eneste tablett. Det ble naturen og ikke minst fjelltoppene som ble min medisin. Det er alle turene som har holdt meg oppe i sorgen og savnet etter tapet av min mann.  

Karin er ikke bare aktiv på vår og sommer. På vinteren er hun med på Ski på Topp og i tillegg går hun turorientering.

- Jeg har kjøpt meg gode brodder for å gå turer på vinteren, og så har jeg kjøpt meg klær som egner seg for alle slags værtyper, det er bare å kle seg. Fokk og rokk spiller ingen rolle, ler hun.

Blir du noen ganger lei, spør vi.
 -Nei, jeg går så mange ulike plasser og hver tur blir en ny opplevelse. Jeg går noen ganger alene, men aller helst sammen med andre. Jeg har gode turvenninner jeg går fast med.  Ti på Topp konseptet er helt fantastisk, og jeg anbefaler dette til alle uansett alder og fysisk form, oppfordrer Karin.

- Jeg har ofte med meg sekk med matpakke og kaffe. Brød med brunost og en sjokoladebit er premien når jeg har nådd målet mitt, smiler hun.

Familien oppmuntrer og støtter henne i hennes aktivitetsglede og de er med når de har muligheten.

De fineste turene Karin har vært på er til Lurfjelltinden (Bodø kommunes høyeste topp, 1284 moh), Eidetinden på Kjerringøy (1020 moh.), men hun liker veldig godt å gå til Bestefarvarden. På denne turen bruker hun ca. 45 min. frem og tilbake.

Den spreke 70-åringen oppfordrer folk til å komme seg ut.
- Sett deg et mål, og det er ikke for sent å melde seg på Ti på Topp. Man trenger ikke å gå alle 15 toppene. Hun foreslår for nybegynnere å ta 5 topper i år, så kan man ta flere neste år.

Karin selv skal fortsette å gå på tur så lenge helsen holder.